Artikler

Vi bruker cookies (informasjonskapsler) for å forbedre tjenesten vår og for å tilpasse personlig innhold. Ved å fortsette å bruke nettsiden samtykker du i bruken av cookies. Les mer X

Internasjonal skatterett: Dobbeltbeskatning  

21.2.2018

Aktuelt og nyheter Skatt og avgift

Næringslivet blir stadig mer internasjonalt, for både små og større virksomheter. Særlig innenfor utviklingen av IKT i de senere årene, som i betydelig grad har bidratt til fri kapitalbevegelse og aktivitet på tvers av landegrenser. Denne utviklingen fører også med seg skatterettslige spørsmål, og det gjelder å sette seg inn i reglene.

 

Vil du lære mer om internasjonal skatterett og handel? Accountor Training har et kurs om MVA på tvers av landegrensene. Les mer og ta kurset her!

Dobbeltbeskatning – en oversikt

Dobbeltbeskatning har vært en problemstilling i internasjonal skatterett over lang tid, faktisk så langt tilbake som på slutten av 1800-tallet. Det er en allmenn enighet om at internasjonal dobbeltbeskatning er uheldig av hensyn til rettferdighet og til økonomisk effektivitet, men særlig når det gjelder utviklingen i internasjonal handel. Skattedirektoratet uttaler at det er et prinsipp i norsk rett om at samme inntekt ikke skal skattelegges to ganger.

Definisjonen av dobbeltbeskatning er gitt i OECDs kommentarer til mønsterskatteavtalen, og er sammensatt av fire komponenter.

  1. Det må dreie seg om sammenlignbare skatter
  2. Det er begrenset til å gjelde en og samme skattyter som skattlegges i to stater
  3. Det må være den samme fordelen/inntekten som skattlegges i de to statene
  4. Det må gjelde samme tidsrom.  

Dobbeltbeskatning – situasjoner hvor dobbeltbeskatning kan oppstå

I den internasjonale skatteretten kan dobbeltbeskatning oppstå i tre ulike situasjoner.  

1) Dersom skattyter oppfyller vilkårene for alminnelig skatteplikt i to eller flere stater, noe som kan skyldes at kriteriene for alminnelig skatteplikt i statene er ulike. For juridiske personer, altså selskaper, kan det hende at statene definerer selvstendige skattesubjekt ulikt. Særlig for ansvarlige selskaper kan dette være en aktuell problemstilling.  

2) Dersom skattyter har alminnelig skatteplikt til en stat, og begrenset skatteplikt til en annen stat for den samme fordelen. I slike tilfeller støter vi bort i skatteavtalenes bestemmelser om forebygging av dobbeltbeskatning, hvor to metoder kan brukes for å unngå dobbeltbeskatning. Den ene er unntaksmetoden, den andre er kreditmetoden. Norge har på sin side praktisert unntaksmetoden i sine skatteavtaler frem til 1991, men etter den tid har kreditmetoden vært benyttet som hovedregel i de fleste skatteavtalene.  

3) Dersom skattyter har begrenset skatteplikt til to eller flere stater. Normalt regulerer ikke skatteavtalene slike forhold. Skatteavtalene regulerer normalt kun tilfeller hvor skattyter er bosatt eller hjemmehørende i en av statene.  

 

Kilder: 

Skatteetaten, «Internasjonal inntektsskatterett» av Fredrik Zimmer, Universitetforlaget,

← Forrige
Neste →