Artikler

Vi bruker cookies (informasjonskapsler) for å forbedre tjenesten vår og for å tilpasse personlig innhold. Ved å fortsette å bruke nettsiden samtykker du i bruken av cookies. Les mer X

Merverdiavgiftsreglene for fjernleverbare tjenester 

20.3.2019

Aktuelt og nyheter Skatt og avgift

Innførsel og utførsel av varer og tjenester kan medføre en rekke konsekvenser avgiftsmessig, i tillegg til en del tekniske beregninger og regler om hvordan dette skal gjennomføres. Hva er fjernleverbare tjenester, og hva går destinasjonsprinsippet ut på? Her får du svarene:

Hva er fjernleverbare tjenester i merverdiavgiftsloven?  

Fjernlevererbare tjenester er definert i merverdiavgiftsloven §1-3 (1) som «etter sin art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt sted». Eksempler på dette er digitale produkter, programvare, rådgivning og lignende. For eksempel vil advokattjenester og regnskapstjenester i de fleste tilfeller omfattes av begrepet fjernleverbare tjenester.

Spørsmålet om hvilke tjenester som omfattes av begrepet fjernleverbare tjenester har vært behandlet av Høyesterett, blant annet i «Norsk Helikopter»-saken hvor Høyesterett fastslo at utleie av arbeidskraft er en fjernleverbar tjeneste. Begrunnelsen avgitt av Høyesterett var «Utleie av arbeidskraft er etter sin art ikke knyttet til noe bestemt oppfyllelsessted. Hvis ikke noe annet er avtalt, kan tjenestekjøperen benytte arbeidskraften hvor han ønsker».  

I eksempelet med advokattjenester kan man tenke seg en advokat som stiller et søksmål for en domstol, og da vil tjenesten anses å være knyttet opp til stedet der domstolen befinner seg. Da vil det ikke lenger være en fjernleverbar tjeneste.  

Destinasjonslandprinsippet 

Merverdiavgiftsreglene i Norge bygger på destinasjonslandsprinsippet, som innebærer at merverdiavgift skal ilegges i det landet varen eller tjenesten forbrukes. Prinsippet kommer til uttrykk i blant annet mval. §3-30 om innførsel av tjenester og §6-22 om utførsel av tjenester.  

I tilfeller hvor det er snakk om innførsel av tjenester, er det mottaker/kjøperen som må beregne merverdiavgift. Dette er et unntak fra hovedregelen kalt omvendt avgiftsberegning. Denne bestemmelsen gjelder ikke for privatpersoner, og gjelder kun for mottakere som er næringsdrivende eller offentlig virksomhet som er hjemmehørende i Norge. 

Et vilkår for avgiftsplikt i slike tilfeller er at tjenesten er avgiftspliktig ved innenlandsk omsetning. Dette innebærer at en næringsdrivendes kjøp av eksempelvis finansielle tjenester, som etter mval. §3-6 er unntatt avgiftsplikt, heller ikke skal beregne avgift for innførsel av slike tjenester.  

Ønsker du å lære mer om merverdiavgiftsreglene for fjernleverbare tjenester? 

Accountor Training tilbyr nå et kurs om fjernleverbare tjenester som tar for seg både kjøp av tjenester fra utlandet og salg av tjenester til utlandet. Det vil også bli forklart hvordan kjøp av tjenester fra utlandet skal beregnes, deklareres i tillegg til en rekke eksempler. Kurset holdes av Hilde Alvsåker som til daglig er Avgiftsrådgiver i Skattebetaler foreningen, som besitter mye kompetanse på området.  

 

Kilder: Accountor Trainings kursmateriell, Lærebok i merverdiavgift, O. Gjems-Onstad med flere (Gyldendal Forlag).  

← Forrige
Neste →