Artikler

Vi bruker cookies (informasjonskapsler) for å forbedre tjenesten vår og for å tilpasse personlig innhold. Ved å fortsette å bruke nettsiden samtykker du i bruken av cookies. Les mer X

Reglene om lån og sikkerhetsstillelse til aksjonær eller deltaker  

14.3.2019

Aktuelt og nyheter

Da skatteplikten på utbytte til personlig aksjonær ble innført oppsto en betydelig økning i lån fra selskap til personlige aksjonærer og deltakere. Dette skapte i sin tid utfordringer i grensedragningen i klassifiseringen av aksjonærlån og sikkerhetsstillelser. For å gjøre regelverket enklere å håndheve, ble reglene om beskatning av lån og sikkerhetsstillelse til deltaker, aksjonær og nærstående innført.   

Reglene om utbyttebeskatning av lån og sikkerhetsstillelse satte nok en stopper for utstrakt bruk av lån i eget selskap, men det kan likevel være aktuelt med lån eller sikkerhetsstillelse fra eget aksjeselskap eller deltakerlignet selskap fra tid til annen. Her er reglene man må forholde seg til:

Kort om hvem reglene om skattlegging av lån og sikkerhetsstillelse i aksjeselskap og deltakerlignede selskap gjelder for

Lån og/eller sikkerhetsstillelse fra aksjeselskap til personlig aksjonær og deres nærstående blir ansett som utbytte for mottaker, og beskattes på lik linje med et et utbytte. Denne regelen ble innført i oktober 2015. Fra mai 2016 ble disse reglene også gjeldende for selskap med deltakerfastsetting til en personlig deltaker og deres nærstående.

Lån eller sikkerhetsstillelse vil derfor regnes som en skattepliktig utdeling fra selskapet, og skattlegges som alminnelig inntekt for slike mottakere.  

Hvilke lån og sikkerhetsstillelser er omfattet? 

Reglene gjelder som utgangspunkt for alle typer kreditt/lån og sikkerhetsstillelser, og gjelder også for både direkte og indirekte lån eller sikkerhetsstillelser fra selskapet til personlig aksjonær eller deltaker og deres nærstående.   

Aksjeloven og skatteloven benytter begrepet kreditt i stedet for uttrykket lån. I aksjeloven skal begrepet forstås vidt i en pengekravsrettslig terminologi, som enhver disponering av andres likviditet for et begrenset tidsrom.   

Begrepet sikkerhetsstillelse forståes både som realsikkerhet, altså pantsettelse, og personlig sikkerhetsstillelse, typisk kausjon. Begrepet sikkerhetsstillelse skal i denne sammenheng ikke forstås som ansvar som følge av deltakelse i ansvarlig selskap eller kommandittselskap.  

Få oppdateringstimer i dette emnet! Kurset Lån til og fra eget selskap gir deg én oppdateringstime i rettslære. Om du ikke har abonnement på Accountor Training kan du teste tjenesten vår gratis i syv dager ved å bestille testabonnement her.

Unntak – Disse lånene anses ikke som utbytte 

I forskriften til skatteloven er det noen aktuelle unntak fra hovedregelen om skatteplikt for lån og sikkerhetsstillelse: 

  • – Kreditt på mindre enn 100.000 kroner fra selskap til aksjonær/deltaker dersom kreditten innfris innen 60 dager etter at den ble gitt. Unntaket omfatter blant annet forskudd på utlegg en ansatt aksjonær har i forbindelse med arbeidet, eksempel reiseforskudd. Også opptrekk på mellomregningskonto som nedbetales innen 60 dager er omfattet av unntaket.  
  • – Kundefordringer overfor aksjonær, deltaker eller deres nærstående i ordinær virksomhet dersom fordringen innfris innen 30 dager etter at den ble gitt  
  • – Kreditt eller sikkerhetsstillelse til deltaker/aksjonær som arbeider i selskapet på lånetidspunktet, som ikke eier mer enn 5% av aksjene eller andelene, eller har mer enn 5% av stemmene på generalforsamlingen eller selskapsmøtet. Både direkte og indirekte eie er omfattet. Aksjer og andeler eiet av deltakerens eller aksjonærens nærstående skal tas med i beregningen. 

Fem andre problemstillinger om lån og sikkerhetsstillelse 

Lån med manglende forfallsdato: Ligningspraksis viser at de som oftest ikke anerkjennes som reelle lån, og kan derfor omklassifiseres til et ulovlig utbytte eller lønn. Slike evigvarende lån bør unngås.  

Låneavtaler inngått før 7.oktober 2015, men som utbetales senere: At lånedokumentene er signert før reglene trådte i kraft har ingen betydning. Dersom lånet utbetales etter denne datoen, beskattes lånet eller sikkerhetsstillelsen som et utbytte.   

Rammelån etablert før 7.oktober 2015: Dersom aksjonær inngikk rammelånavtale med selskapet før denne datoen, og eksempelvis kun halvparten ble benyttet, vil resterende beskattes som utbytte. Dette gjelder også selv om man nedbetaler og deretter øker rammelånet på nytt.  

Forskudd på lønn til aksjonær: Dette anses strengt tatt som kreditt, men så lenge det er tale om et reelt forskudd på lønn skal det ikke behandles som utbytte. Det er i denne forbindelse viktig at lønnen må stå i forhold til arbeidsinnsatsen som ytes av aksjonæren.  

Manglende betaling av løpende rente: Det er ikke krav om at det skal beregnes rente på lån som skattlegges som utbytte. Dersom det ytes rentefritt eller rimelig lån, altså at renten aksjonæren har på sitt lån er lavere enn normrenten, vil rentefordelen behandles som et utbytte for aksjonæren. Selskapet skal uttaksbeskattes for rentefordelen.  

 

Kilder: Hegnar, Skatte ABC 2018/2019, Magnus legal

← Forrige
Neste →